FHI vil droppe AstraZeneca – regjeringen utsetter avgjørelsen
Helseminister Bent Høie sier de vil vite mer før de tar en endelig beslutning om vaksinen.
Denne artikkelen er over tre år gammel
– Regjeringen mener vi ikke har et godt nok grunnlag for å trekke en endelig konklusjon, sier Høie i torsdagens pressekonferanse.
– Vi må vurdere konsekvensene for hele befolkningens helse hvis vi må leve lenger med tiltak enn andre land i Europa.
Regjeringen setter derfor nå ned en ekspertgruppe som skal gjøre en helhetlig risikovurdering av å ta AstraZeneca og Johnson & Johnson i bruk. De vil levere sin rapport 10. mai.
– Vi setter ned dette utvalget fordi vi vil vite mer om konsekvensene for befolkningen og samfunnet før vi tar en beslutning.
Vil granske mer
Ekspertgruppen skal gjøre en helhetlig risikovurdering av både AstraZeneca og Johnson & Johnson-vaksinene.
Utvalget skal ledes av Lars Vorland. Han er utdannet lege og har doktorgrad i medisinsk mikrobiologi, og har blant annet vært direktør ved smitteverndivisjonen i FHI.
Johnson & Johnson-vaksinen er satt på pause i Europa, på initiativ fra selskapet selv, etter at syv lignende tilfeller er oppdaget av syv millioner vaksinerte i USA.
AstraZeneca-vaksinen og Johnson & Johnson-vaksinen bygger på samme teknologi.
Norge har allerede fått de første dosene til landet.
– Sier vi nå nei til vaksinen til AstraZeneca, kan det ha konsekvenser for mulighet til å vurdere bruken av Johnson & Johnson, sier Høie.
– Da risikerer vi å ikke nå målet om å vaksinere alle i den norske befolkningen innen sommeren. Nå jobber fagfolk på spreng for å finne ut hva som kan skyldes denne typen problemer. Konsekvensen til å ta vaksinene til JJ og Astra ut av programmet er store, legger han til.
Vaksinen har vært stanset siden 11. mars mens helsemyndighetene har undersøkt pasientene som ble alvorlig syke etter å ha tatt AstraZeneca-vaksinen.
Danmark valgte, som det første landet i verden, å skrote AstraZeneca-vaksinen på onsdag. Av de 150.000 vaksinerte der, har to fått denne sjeldne bivirkningen. En av dem døde.
Fem pasienter under 50 år har vært innlagt ved Rikshospitalet med alvorlig blodpropp etter ha tatt AstraZeneca-vaksinen. Tre av dem er døde.
130.000 personer har fått vaksinen her til lands, mesteparten av dem er helsepersonell.
FHI vil stanse
FHI er tydelige på at AstraZeneca bør stanses.
– Siden det er få som dør av covid-19 i Norge så vil risikoen for å dø ved å la seg vaksinere med AstraZeneca-vaksinen være større enn risikoen for å dø av sykdommen, særlig for yngre personer, skriver smitteverndirektør Geir Bukholm i en pressemelding.
I tillegg er det grunn til å anta at det er skepsis til å bruke AstraZeneca-vaksinen i Norge, og det er usikkert hvor mange som ville ha takket ja til et tilbud om denne vaksinen nå, skriver de.
Mulige forsinkelser i de ulike aldersgruppene
Dersom hverken AstraZeneca-vaksinen eller Johnson & Johnson blir tatt i bruk vil det være ulike forsinkelser i vaksineringen for de ulike gruppene.
Gruppen på 18–44 år vil få den lengste forsinkelsen, som er på syv uker. Det vil si at de siste i denne gruppen blir vaksinert i september dersom vi kun kan bruke mRNA-vaksinene.
– Den lange forsinkelsen den kommer da spesielt i sommer for den yngste gruppen, altså de som har lavest risiko for alvorlig sykdom og død, sier Stoltenberg.
Personer med høy risiko for alvorlig sykdom og død vil ikke oppleve forsinkelser. Risikogruppene, altså personer med underliggende sykdommer, vil oppleve 1–2 uker forsinkelse dersom vaksinene blir satt på pause.
FHIs oppdaterte vaksinescenario under inkluderer tilleggsleveransen fra Pfizer:
Ikke tatt stilling til frivillig vaksinering
Under pressekonferansen sier Helseministeren til VG at det ikke blir mulig for personer som frivillig ønsker å ta vaksinen å ta den på nåværende tidspunkt.
– Det må være ett av spørsmålene som utvalget må svare på. Dette er en godkjent vaksine. Og jeg vil undersøke at den vurderingen som er tatt nå – at vaksinen fortsatt er på pause – er en vurdering ut ifra den norske situasjonen. Derfor har jeg stor respekt for at andre land vil vurdere dette annerledes, sier Høie.
– Regjeringen kan velge å fatte egne beslutninger
På spørsmål fra pressen om hva FHI mener om at regjeringen ikke lytter til deres anbefaling, svarer Stoltenberg at hun mener det er helt greit at de setter ned et ekspertutvalg.
– Regjeringen kan velge å fatte egne beslutninger. At de da ønsker et bredere grunnlag for vurderingen forstår jeg, sier hun under pressekonferansen.
Burde ikke Høie ha hørt på dere?
– Nå hører de jo på oss. Det skal jo ikke skje noe annerledes enn vi har anbefalt. Det er mer et spørsmål om vi gjør fremover.
Norge tidlig ute
18. mars gikk professor og behandlende lege Pål Andre Holme ut i VG og sa at årsaken til sykdommen var funnet: Nemlig at vaksinen mest sannsynlig har utløst en kraftig immunreaksjon.
På det tidspunktet var flere tunge aktører som Verdens helseorganisasjon (WHO) og EUs legemiddelbyrå (EMA) tydelige på at man ikke kunne koble vaksinen med de syke pasientene. Siden har de føyd seg i rekken av organisasjoner og land som erkjenner sammenhengen.
Flere land har også satt vaksinen på vent en periode. De fleste har tatt den i bruk igjen, men da for eldre aldersgrupper.
De norske ekspertene har også publisert funnene i det prestisjetunge tidsskriftet New England Journal of Medicine, der de foreslår å kalle tilstanden vaksine-indusert immun trombolisk trombocytopeni (VITT).
Saken oppdateres.
Se tidslinjen på det som har skjedd med AstraZeneca-vaksinen her:
