Terror-ofre: –⁠ Føler vi blir kraftig nedprioritert

Det er snart to år siden det dødelige angrepet der Zaniar Matapour (44) drepte to og skadet en rekke andre. I dag er antall fornærmede oppjustert til 274 personer.

– Vi føler oss ikke godt nok ivaretatt, og det gjelder på flere fronter. Mange av de berørte har ikke fått god nok helsehjelp, og heller ikke god nok informasjon om sine juridiske rettigheter som voldsofre, sier Espen Evjenth til VG.

Han er leder for Støttegruppa 25. juni og får full støtte fra venstrepolitiker Grunde Almeland. Han mener justisministeren svikter de rammede etter 25. juni-angrepet.

– Hvor er justisministeren?

– Jeg er sterkt bekymret for at de berørte etter 25. juni-terroren ikke får den hjelpen de trenger. Det ansvaret har Emilie Enger Mehl, men hun har løpt fra det ansvaret i to år, sier Almeland.

I fjor lovet justisministeren bedre oppfølging og hjelp, men lite har skjedd ifølge Almeland.

– Hvor ble Emilie Enger Mehl av? Det er det mange som lurer på, sier han.

Depresjon og selvmordstanker

Støttegruppa følger terrorrettssaken mot Zaniar Matapour i Oslo tingrett. De ser at mange av de berørte sliter med ettervirkningene.

– Vårt inntrykk er at det går veldig dårlig med mange av dem som var til stede under angrepet. I retten har vi fått høre folk fortelle om depresjon, selvmordstanker, rusproblematikk, alvorlige traumer og søvnvansker i etterkant av terroren. Mange har vært helt eller delvis ute av arbeidslivet i lange perioder, sier Evjenth.

Mørk dag

Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) er forelagt kritikken fra støttegruppen og Venstre-politiker Almeland. Hun sier det er nyttig med dialog om sakene støttegruppen her reagerer på.

– 25. juni var en mørk dag som har preget mye arbeid i regjeringen de siste årene. Jeg hadde møte med Støttegruppa 25. juni senest forrige uke, og det gjør alltid inntrykk, sier Mehl i en kommentar til VG og fortsetter:

– Innenfor justissektoren har vi gjort flere kraftfulle grep for å styrke våre etater som en del av oppfølgingen etter de brutale handlingene som skjedde 25. juni 2022.

Etterlyser forskningsmidler

I september 2023 sendte støttegruppen, i samarbeid med Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKTVS) inn en søknad om forskningsmidler fra Justisdepartementet.

– Søknaden er fortsatt ikke besvart, sier Evjenth.

Av den grunn mener Almeland at det umiddelbart må settes i gang oppfølgingsforskning på de rammede.

– Bare slik kan vi få kunnskap om hvordan det går med de berørte. Dette var et viktig tiltak i oppfølgingen etter 22. juli. Det er uforståelig at det ikke gjøres her, sier Almeland.

Ber om midler

Støttegruppen for 25. juni består av en liten gruppe mennesker som jobber for å være en støtte og en stemme for de berørte etter terrorangrepet 25. juni 2022.

– Som organisasjon blir vi stående med et stort ansvar for å hjelpe våre medlemmer til å få innfridd sine rettigheter i det offentlige. Men vi har begrenset med ressurser, og vi sliter med å finne tilstrekkelig finansiering, sier Evjenth.

De opplever at ingen av finansieringsordningene som er tiltenkt frivilligheten, passer for det arbeidet de gjør. Dermed opplever støttegruppen å bli kasteball mellom ulike departementer og etater for å skaffe finansiering.

– For oss er det åpenbart at det er stort behov for den jobben vi gjør. Vi skal drive støttearbeid for berørte, representere dem og løfte problemer opp til politikerne, drive minnearbeid og ta ansvar for å fortelle historien om angrepet. Det må finnes politisk vilje til å finansiere slik frivillig innsats i kjølvannet av en krise, sier Evjenth.

Les også: Opplysninger til VG: Fjernet «guffen følelse» fra terror-rapporten

Beredskapspott

Partiet Venstre mener det må settes av en beredskapspott til dette formålet.

– Vi ser at sivilsamfunnet og frivillige organisasjoner har måtte ta et stort ansvar for oppfølgingen av de som ble rammet av terroren, samtidig som det ikke er avsatt midler til å gjøre det lettere å gjøre denne jobben, sier Almeland.

Almeland viser til at han fra Stortingets talerstol i fjor sa: «Hvor alvorlig justisministeren tar dette ansvaret, kommer an på hvordan oppfølgingen blir i handling, ikke i ord, også fremover.»

– Så langt ser det ikke ut til at hun har tatt ansvaret særlig på alvor, mener Almeland.

Trist

– Det er trist at Støttegruppa 25. juni opplever at finansieringsordningene ikke passer for dem, selv om de har fått støtte fra flere tilskuddsordninger både i 2023 og 2024, sier Merete Romestrand, senior kommunikasjonsrådgiver i Justisdepartementet til VG.

Når det gjelder helsehjelp for de rammede, viser departementet til at Helsedirektoratet gjennom statsforvalterne har fått oppdrag om å være proaktiv overfor gruppen som er berørt av terroren.

– Det er viktig at de som trenger det, tilbys hjelp og oppfølging for både fysiske og psykiske helseproblemer fra kommunen og spesialisthelsetjenesten, avslutter Romestrand.