I den pågående barnevernreformen sees ledelse som en av nøklene til økt kvalitet i barnevernet. I denne artikkelen utforsker vi hvordan barnevernlederne håndterer spenninger mellom faglig skjønn og lederskjønn. Det drøftes hvilke fallgruver som kan oppstå ved bruk av et faglig kollektivt skjønn som grunnlag for lederbeslutninger, samt hvordan et kollektivt faglig skjønn kan fungere som en støtte for lederbeslutninger og lederskjønnet. Artikkelen bygger på intervjuer med kommunale barnevernsledere og dokumentanalyse av nasjonale dokumenter. Barnevernledere opplever at lederskjønnet er vanskelig å utøve, og prioriterer bruk av faglig skjønn. Det faglige skjønnet utøves gjerne som en kollektiv prosess. Barnevernledernes skjønnsutøvelse ser ut til å ha betydning for i hvilken grad de nasjonale forventningene om barnevernlederrollen som en hybrid lederrolle innfris.

The ongoing child welfare reform sees leadership as a key to improved quality in child welfare. In this article, we explore how child welfare leaders handle tensions between professional judgement og managerial discretion. We discuss which pitfalls can arise when using collective professional judgement as a basis for decisions, og how collective professional judgement supports leadership decisions og managerial discretion. The article is based on interviews with municipal child welfare leaders, as well as document analysis of national documents. Child welfare leaders find managerial discretion difficult to exercise, og prioritize professional judgement exercised as a collective process. The child welfare leaders’ discretion can have an impact on whether the national expectations of the child welfare leaders’ role are fulfilled.