Vil sprenge ut enorme krater i øyperler for å lage framtidens oppdrettsanlegg

Utenfor Bodø, to mil ytterst i havgapet ligger Fleinvær. I tillegg til feriehus og fastboende er det et spesielt turistanlegg hvor folk kan finne fred og ro.

– Dette er livsverket mitt.

Håvard Lund ser seg rundt.

Han har bygd opp fordypningsrommet Fleinvær. Fra store deler av verden kommer det besøkende for å oppleve stillheten.

Men idyllen er i ferd med å slå sprekker, mener Lund.

Han frykter han blir nødt til å avvikle og kvitte seg med livsverket.

– For meg så er det uforenelig. Det kan ikke gå hånd i hånd.

Årsaken? På ei øy i nærheten vil oppdrettsselskapet Gigante Havbruk bygge et landbasert oppdrettsanlegg.

Anlegget vises ikke fra fordypningsrommet, men:

– Dette handler om så mye mer enn det du ser. Underbevisstheten kommer til å ta inn lydene. Lyd bærer vanvittig godt.

Har pågått en god stund

Vi må tilbake til 2017 da forslaget om landbasert oppdrett i området kom. Siden den gang har det vært støy. Flere har reagert på planene.

– Det er en del bekymringer mot en slik etablering.

Det erkjenner Kjell Lorentsen.

Oppdretteren har drevet med oppdrett i Nordland siden 1988. Nå vil han satse på landbasert oppdrett på to øyer han har kjøpt.

– Jeg forstår at det er bekymring, men jeg ber om at vi må ha en saklig diskusjon hvor vi utreder de bekymringene som er.

Oppdretteren er bekymret for det han omtaler som en trussel mot Norge som laksenasjon.

– Jeg ser det jobbes med mange prosjekter i utlandet, og det kan bli en trussel mot at vi er ledende på laks.

Han viser blant annet til landbaserte prosjekt både i Sahara og Dubai.

– Vi må ha flere tanker i hodet samtidig. Vi er avhengig av kysten. Det er mange kommuner langs Nordlandskysten. Hvis laksen forsvinner, er grunnlaget for de kommunene borte. Det er skremmende.

Store kontraster

En av de fastboende i området er kunstneren Are Andreassen.

– Det som gjør at jeg bor her, er de vide horisontene. Det er stillheten og bråket i havet. Det er de store kontrastene mellom det helt stille og de store drømmen fra stormene.

Han liker ikke planene om oppdrett i området.

– Det er gale valg man gjør. Og jeg har ikke noe mot Lorentsen, han gjør så godt han kan. Jeg blir forbanna på politikerne som kanskje godkjenner slike ting. Vi bør ha kjøreregler. Jeg lurer på om vi vil ha en kyst med sprengte holmer.

Mangler nasjonal strategi

I Rødøy i Nordland er samme oppdretter allerede i gang med sprenginga for å ha laks i bassenger på Lille Indre Rosøya.

Naturinngrepene vil gi store varige skader på landskapet.

Og her er noe av utfordringen. I dag eksisterer det ikke nasjonal strategi for landbasert oppdrett.

Bare de siste 15 årene er det gitt omlag 25 tillatelser i Norge til oppdrett av laks på land ifølge Fiskeridirektoratet.

Det fylkeskommunan som gir tillatelsene og i Nordland sier de at de har lite erfaring med dette.

– Vi ønsker å få på plass nasjonal strategi så vi i fellesskap kan få en bærekraftig utvikling.

Det sier Linda Helén Haukland (KrF). Hun er fylkesråd for Næring i Nordland fylkeskommune.

Fylkesråden mener spørsmålet om landbasert oppdrett fører til flere dilemmaer. For fylket har behov for flere arbeidsplasser i distriktene. Samtidig er det miljøhensyn å ta. Til nå har fylkeskommunen vendt tommelen opp for tre landbaserte anlegg i Nordland. Alle for å høste erfaring, ifølge Haukland.

Anlegget til Lorentsen ved Fleinvær har ikke blitt behandlet av fylkeskommunen.

– Nå er søknaden akkurat kommet inn til oss, og vi skal se på den og behandle den. Vi er gjort kjent med utfordringene knyttet til anlegget. Vi vil se på søknaden og vurdere den i et helhetsperspektiv.

Ber om tid

Tilbake på Fleinvær er Håvard Lund klar på at man ikke ukritisk kan si ja til oppdrettsanlegg. Selv om det vil skape en rekke nye arbeidsplasser.

– La oss jobbe saktere da, la jobbe med et reiseliv som virkelig er bærekraftig og som i løpet av en 100-årsperiode ansetter enda flere. For det er det vi har her. En freda plett på kloden.

Oppdretter Lorentsen på sin side forstår at saken skaper følelser, men:

– Fordypningsrommet har vært en spydspiss i kritikken mot vår mulige etablering. Vi må få en saklig diskusjon hvor vi utreder bekymringen. Hvis den ikke er reell, må de ikke bruke oss som markedsføringsargument for sin virksomhet, sier han, og fortsetter:

– Jeg føler at det er mye av det de gjør i dag. De lager et skremselsbilde av oss, så får de en stor omtale av sin egen virksomhet som de kaller næringsvirksomhet.

Men Lorentsen er samtidig klar på at det ikke er sikkert at de kommer til å fullføre utbyggingen.

– Hvis alle deres bekymringer slår til, skal vi ikke gjøre det.

Fiskeriministeren: – Utvalg i arbeid

Regjeringen la i juli fram havbruksstrategien «Et hav av muligheter». Et av tiltakene var å sette ned et utvalg for å gjennomgå havbruksnæringen.

Målet til utvalget er å få en effektiv, samordnet og kunnskapsorientert forvaltning.

– Jeg er opptatt av å ha et system som både er rettferdig og greit å forholde seg til. Både for aktørene og beslutningstakere i kommuner og fylker, sier fiskeriminister Bjørnar Skjæran.

Han vedgår at spørsmålene knyttet til landbasert oppdrett er komplisert.

– Det er viktig at havbruksnæringen får utvikle seg, derfor ønsker vi landbasert oppdrett velkommen. Næringen står for verdiskapning og ekstrainntekter. Men det er viktig å understreke at det må skje på en bærekraftig måte. Vi må sørge for at vi har klare spilleregler.

Når det gjelder hvem som skal bestemme hvor de landbaserte anleggene skal ligge, er han klar i sin tale.

– Det skal lokal- og fylkespolitikerne få lov å ta ansvaret for. Jeg har stor tillit til lokaldemokratiet.